På lag med bonden

Norsk landbruk er politisk regulert. En norsk melkegård har et reguleringsmessig tak på ca.60 kyr, mens en dansk gård eksempelvis kan ha mer enn 10 ganger så mange. Bedriftsøkonomisk kan man si at mens dansk landbruk har stordriftsfordeler, så har norsk landbruk smådriftsulemper. I tillegg har Norge helt andre topografiske, klimatiske og geografiske forutsetninger enn mange andre land. Sammen med Felleskjøpet har et team fra innovasjonsavdelingen vår Bredvid X sett nærmere på hvilke utfordringer og muligheter som finnes i norsk landbruk.

Felleskjøpet er et samvirke som eies av 44.000 norske bønder og er den viktigste leverandøren av driftsmidler og teknologi til norsk landbruk. Således har Felleskjøpet en sentral rolle i å utvikle norsk landbruk. Med høye ambisjoner om en bærekraftig utvikling og effektivisering av norsk landbruk er de avhengig av betydelig innovasjon og teknologisk utvikling for å nå sine mål. En krevende, men svært spennende utvikling står foran oss og et sted må man begynne.

Det ligger verdi i å optimalisere bondens hverdag. Bønder har mange oppgaver med gårdsdrift og dyrehold, og kan med fordel slippe administrative og repetitive oppgaver, som kan automatiseres ved hjelp av digitale systemer.  

På noen områder er landbruket kommet langt i sin teknologiske utvikling. Et eksempel er laserstyrte melkeroboter som kan kjenne igjen den enkelte kua ved melking. Mens andre området preges av manuelle prosesser. Bestilling av kraftfôr er et eksempel på en slik prosess. Å gjennomføre selve bestillingen er ikke så komplisert, men kompleksiteten ligger i å optimalisere ordren som bestillingen består av. Variabelt forbruk, tid siden siste bestilling, ulike typer kraftfôr og kanskje et flertall siloer gjør denne beregningen til en tidkrevende og kostbar oppgave. 

På høsten i fjor jobbet noen av utviklerne i Bredvid jobbet med en maskinlæringsalgoritme som kunne forutsi når en silo med kraftfôr sto tom. Algoritmen fikk arbeide med 80% av det eksisterende data-grunnlaget og ble kvalitetstestet opp mot de 20% resterende data som algoritmen «ikke hadde sett før». Prediksjonsevnen endte til slutt godt over 90%. Ikke ille, ettersom det er basert på historiske data i et datamateriale med mye naturlig variasjon. Dette ga grobunn for idéer og hypoteser som måtte testes ut.  

Med både UX-designere og utviklere i teamet, ble det raskt klart at vi måtte ut i feltet og inn i fjøset for å få nødvendig innsikt, forstå systemet og bli kjent med bonden. Det skulle vise seg å være en åpenbaring, som endret problemstillingen og ga flere alternative løsninger.

– Det går ikke an å løse utvikleroppgaver optimalt uten inngående domenekunnskap, sier Martin Gundersen, som har vært prosjektleder for dette X-prosjektet.

 – I samtale med bonden og ved å gå rundt på gården fikk vi opp en god diskusjon i teamet, som gjorde at vi oppdaget sammenhenger og nye muligheter. Vi så at siloen er et godt utgangspunkt for å tegne opp en digital arkitektur som kan fjerne overflødig tidsbruk og samtidig redusere kostnadene. Ved en full digitalisering av kraftfôr-systemet på gården, basert på kontinuerlig eksperimentering og bruk av maskinlæring, mener jeg det kan oppnås en vesentlig forskjell i produktivitet.

– Veien til presisjonslandbruk og digitalfarming vil kreve både software og hardware. Dagens teknologi gjør det blant annet mulig å måle både nitrogennivået i jordsmonnet og proteininnholdet i gras, men det koster penger. Dette er penger bønder i en presset landbruksøkonomi ikke har. Derfor må vi dele opp veien til målet i små skritt. Optimaliserer vi kraftfôr-logistikken, kan det godt være første brikke i en strategi for et mer bærekraftig og effektivt landbruk, sier Gundersen. 

Det er kanskje enklere å tenke seg til hvordan landbruket kan se ut i 2030, enn hvordan man skal komme dit. Det er en utbredt idé at data fra hele økosystemet må mates inn i en arkitektur, som automatisk og kontinuerlig analyserer og optimaliserer for hver enkelt bonde. Hardware vil bestå av alt fra følere på traktorer til droner som kontinuerlig måler proteininnhold i graset. Finansieringen må trolig komme gjennom en gradvis endring, der små forbedringer bidrar til å finansiere utviklingen stegvis. Smådriftsulempene de relativt sett små norske gårdene har, kan veies opp for ved at Felleskjøpet i praksis representerer hele økosystemet, som igjen består av mange tusen små økosystemer.  

– Vi tror dette er et ypperlig utgangspunkt, sier Børge Lotre – kundeansvarlig i Bredvid.  

– Dersom vi unngår digitisering og tenker digitalisering for alle små og store prosjekter i landbruket, tror jeg det er fullt mulig å levere på visjonen. Mye av datastrømmene vi trenger finnes allerede, men de er ikke knyttet sammen enda, så potensialet er stort.