Uten skytjenester godt integrert i forretningsmodellen, ville iTunes vært en liten fysisk butikk i San Francisco, Uber en god lokal taxi-tjeneste i Los Angeles og du hadde fortsatt med å se på lineær TV i stedet for Netflix.
— Man trenger ikke å sammenligne seg med internasjonale giganter, men hvor langt en bedrift har kommet med skytjenester er en ganske god målestokk på hvor strategisk og teknologisk utviklet bedriften er, sier Kongsli.
Hva legger du i skytjenester og hvorfor bør man ha et forhold til det?
— Kort sagt, innebærer det at man setter ut IT-tjenester. Ingen server i datarommet. I stedet benyttes det eksterne servere som er tilknyttet internett. Dette har man kunnet gjøre i mange år, men det har blitt langt enklere, raskere og smartere. Man kjøper den datakraften man behøver i en nettbutikk og skalerer ved behov. Dermed slipper man å investere i hardware og alle tjenester rundt vedlikehold og drift. Før kunne det ta uker og måneder å få slike løsninger opp og stå. Nå tar det i praksis 5 minutter, hvis du vet hva du trenger. Foruten å eliminere investeringskostnader, er det også en helt nødvendig tilpasning for å kunne utnytte ny teknologi som for eksempel maskinlæring mest mulig effektivt.
Hvem er typiske brukere av skytjenester i dag?
— Det er kanskje to ytterpunkter som utpeker seg her. På den ene siden har du små bedrifter og start-ups, som gjerne vil ha skalerbarhet og lav investeringsterskel. På den andre siden har du bedrifter som har en datadrevet forretningsmodell, der maskinlæring og andre typer AI står sentralt. Da er man nødt til å tenke skyløsninger for å få en optimal arkitektur.
Man trenger ikke å sammenligne seg med internasjonale giganter, men hvor langt en bedrift har kommet med skytjenester er en ganske god målestokk på hvor strategisk og teknologisk utviklet bedriften er.
- Vidar Kongsli, fagleder for teknologi i Bredvid
Er da rommet mellom de to ytterpunktene egentlig et slags venterom?
— Ja, det kan du godt si. Jeg tror ikke man kan konkurrere effektivt ved å benytte lokale løsninger. Kontinuerlig dataanalyse av mange ulike datastrømmer, er en grunnleggende forutsetning for en digitalisert bedrift. Da blir lokale servere en ineffektiv omvei. Ikke er det særlig bærekraftig heller dersom tusenvis av bedrifter kjøper samme hardware fra Kina, for å gjøre mye av de samme operasjonene, for så å kjøre data ut på en sentral server likevel. Alle husholdninger bruker strøm, men det er veldig få som trenger eget kraftverk.
Hva er de største barrierene?
— For mange er nok det den antatte byttekostnaden i form av arbeid og usikkerhet. Noen har vel også bekymringer knyttet til oppetid og datasikkerhet. Med moderne skyløsninger er både oppe-tid og datasikkerhet garantert bedre enn ved egne lokale løsninger. Noen byttekostnader kan det være, dersom man har gamle lokale systemer som kjører i bakgrunnen, men det er ikke her bekymringen bør ligge. Å migrere fra lokale løsninger til skyløsninger er et overkommelig stykke arbeid for de fleste. Man bør heller fokusere på hvilke fordeler man mister, dersom man blir sittende for lenge med en gammeldags arkitektur
Hva er ditt råd til bedrifter som ikke benytter skytjenester?
— Ikke behandle skytjenester som en IT-løsning. Ta et forretningsstrategisk utgangspunkt og tenk på stikkord som forretningsmodell, «business intelligence» og brukeropplevelse.
Lønner det seg å flytte til «skyen», hvis man ikke har en digital forretningsmodell?
— Driftskostnadene og investeringskostnadene er helt klart lavere med en skyløsning. Legger du til at skaleringsmuligheter og driftssikkerhet er langt bedre i skyen, så er skyløsninger absolutt noen man bør vurdere, uavhengig av hvor godt man har plantet beina på jorda, avslutter Kongsli.
Vil du vite mer om hvordan vi jobber i skyen?
Send en mail til Vidar på vidar.kongsli@bredvid.no